Forord
Dette heftet handler ikke primært om å være lærer og forstå naturen, men om noe som kanskje er en forutsetning for å forstå både naturen og meningen med livet. Da jeg slet med å forstå hvorfor jeg møtte så mye motstand i lærerjobben ved HVO, følte jeg at Gud gav meg hjelp til å forstå både naturfaget og at trengsel eller forfølgelse er en nødvendig del enhver forkynnelse av "gode budskap" eller "nyttig lærdom".

De fleste tenker vel at en lærer selv må forstå det han skal lære bort, men de færreste vil vel kreve at en relativt nyutdannet lærer er perfekt i alt han gjør. Selv opplevde jeg de første årene som slitsomme, men uten alvorlige klager, selvom jeg følte at jeg var langt fra målet om å lære elevene/studentene det de trengte for det livet som ventet dem. Min tanke er videre at det er positivt om vi innser at det vi gjør ikke alltid er perfekt og derfor alltid prøver å gjøre ting bedre.

Etter ca 12 år med lærergjerning på ulike nivå følte jeg at jeg etterhvert hadde funnet fram til noe som jeg trodde ville bidra til å vedlikeholde eller bedre kvaliteten i norske skoler, fordi jeg hadde forstått det jeg skulle undervise og hvilke undervisningsmetoder som fungerte best. Men samtidig startet et utrolig press fra HVO-ledelsen om å gå tilbake til den undervisningen jeg opplevde resulterte i forvirring og fortvilelse blant studentene - ikke forståelse som jeg trodde var målet for all undervisning. Jeg holdt fortsatt ut i ca 10 år til mens jeg ble tvunget til et dobbeltspill hvor jeg ikke kunne kalle fysikktekster fysikkfigurer som jeg hadde laget som pensum, men man tillot meg da å si til studentene at de kunne betrakte det jeg sa på forelesningene å være relevant for hva de fikk spørsmål om til eksamen.

Det var da den gangen jeg opplevde at det er langt fra optimalt når både ledelse og "faglige eksperter" signaliserer til omgivelsene at det jeg underviste ikke er troverdig, uten at de ville si meg konkret hva som var uakseptabelt. Men jeg tenkte i det lengste at nye koster i HVO-ledelsen ville se det urimelige den aktuelle personalbehandlingen, men i stedet fikk jeg beskjed om at de ville avskjedige meg.

Hovedgrunnen til at jeg holdt ut i 10 år var at jeg tror på Gud og jeg trodde da på Jesu ord om at hvis vi følger hans ord, så skal vi kjenne sannheten og sannheten skal gjøre oss fri (Joh.8,32-36). Det som følger her er vel det viktigste lærdommen jeg føler at Gud gav meg mens jeg forsatt var ansatt ved HVO. Men hittil har jeg følt at jeg ikke skulle offentliggjøre det for alle og heller ikke til studentene som jeg i hovedsak følte ønsket "mitt pensum" og ikke det alternative "gymnaspensummet" som var det enste faglig ledelse klarte å vise til. I likhet med meg var studentene frustrert over rot og uklarheter i direktivene fra HVO-administrasjonen og spesielt var oppgitt over ledelsen hele tida skulle ha tilbakemelding om undervisningen var bra eller ikke i forhold til deres senere lærergjerning. I likhet med meg, mente studentene at det var HVO som var autorisert til å drive lærerutdanning som burde vite hvordan læreutdanninga burde være. Men alle jeg snakket med. opplevde det som lite fruktbart å bruke masse tid på evaluering av undervisningen siden det ikke hadde kompetanse for å gjøre en slik evaluering. Men i ettertid tror jeg at nettopp administrasjonens taktikk med å prøve å heve kvaliteten i lærerutdanninga ved å spørre studentene, skapte endel "studenteksperter" , som ikke orket å møte på forelesninger og andre frivillige undervisningstilbud, fordi de jo "viste alt man trengte å vite" for å være lærere i norsk grunnskole som de jo selv hadde gjennomført.

Nå er jeg overbevist om at hvis jeg ikke selv hadde sagt opp "mot en liten kompensasjon for spart tid og penger til rettsystemet", så hadde ledelsen tapt rettssaken. Men samtidig tenkte jeg at hvis ledelsen hverken ville "høre på Gud" eller en fysiker med undervisningserfaring fra grunnskolen, så ville de heller ikke "omvende seg" og gi meg den samme faglig frihet andre kollegaer ved HVO hadde, om en eller flere eksterne dommere hadde konkludert med at man hadde drevet med grov diskriminering og baksnakking av en ansatt i ca 10 år. Det hadde gått prestisje i konflikten, og jeg tror vel også at de trengte en avskjediget syndebukk for å få de kritiske røstene mot ledelsen ved HVO til å stilne. Til meg fortalte ledelsen f.eks. at de hadde to fulle ringpermer med alvorlige "overtramp", men da jeg bad om å få se dem eller i det minste å få høre noen eksempler, så klarte de ikke å nevne noen konkrete faglige feil i heftene mine, men bare en slags fortvilelse over at min tilstedeværelse skapte mer klageproblemer fra studenter enn alle andre faglig tilsette ved HVO.

Bakgrunnen for denne lange innledningen til etterfølgende tekst som jeg vil kalle en dypere forståelse av Bibelen, er at følgende tekst var en sterk oppmuntring og en stor hjelp i de problemene jeg opplevde som høgskolelektor ved HVO. Jeg tenker med andre ord at Gud hadde gitt meg noe som jeg ikke kunne inkludere i de offisielle undervisningsheftene/undervisningsnettsidene . Men jeg tenker at de som ønsker å forstå hvorfor det som man tenker er et positivt bidrag til en bedre framtid for alle mennesker, ofte blir avvist av de fleste som nebrytende og uegnet i det vi kan kalle oppdragelsen av nye generasjoner. Selv tror jeg at verden kan bli et bedre sted å leve for alle om en større prosent av verdens befolkning leser det jeg vil kalle verdenshistorien sett fra Guds synsvinkel.

Erfaring tilsier imidlertid at mange vil konkludere at etterfølgende historie er uegnet i forhold til å gjøre verden et bedre sted. Mi erfaring er da at både sterkt troende kristne og sterkt troende ateister/ agnotikerere/ humanister vil bli provosert og definere det som vranglære som de ikke vil at egne barn skal få tilgang til. Men jeg tror da at det også finnes noen mennesker som bruker det vi kan kalle sunn fornuft og erkjenner at det kan være feil i den kunnskapen vi har fått fra våre vitenskapelige eksperter og lærere. Jeg tror at da Gud bestemte seg for å skape verden så innså han nok at en forståelse for sannheten er en viktig forutsetning for at "syndige menneskene" skal omvende seg. Men når ei histiorie blir gammel så vil den miste sin innflytelser, og spesielt overfor dagens moderne mennesker som tror at moderne teknologi har hevet oss over de problemene man strevde med i gamle dager. Selv tenker jeg at mange mennesker vil føle seg så "opplyst" de ikke engang trenger å lese i Bibelen eller denne følgende "illustrerte bibelhistorie". Grunnen er da at Vitenskapen jo har bevist at det er evolusjonen og ikke Gud som har skapt verden og at vitenskapen og politikerne vil klare å løse de store problemene vi i dag står overfor.

Et første spørsmål her er da:

Dette er første heftet blant flere som jeg følte at Gud inspirerte meg til å skrive i den tida jeg bodde i Volda. Hensikten var da å prøve å finne meningen med livet og de uforståelige påstandene om at det jeg mente hadde skjønt, egentlig var feil. å finne ut hva Bibelen kan bidra med i forhold til hva som ligger foran oss og som mange kalle den siste tid før den stor trengsel. Dette første heftet handler da om hva Bibelen fortelle om verdens historie. Følgende hefter er også påbegynt, men siden jeg er redd for å bli kastet ut av bedehusene, hvor jeg føler jeg har mitt åndelige hjem, hvis disse blir publisert.

-Historiens 7 tidsperioder (vår historie som vi kan lære av og følgelig unngå å gjør samme feilen mange ganger.)
-Naturen slik Bibelen beskriver den (fysikk, biologi, geologi)
-Guds 12 sønner (samfunnskunnskap, psykologi)

Innledning

De 7 periodene

Tre grunntekster
Hvilke grunntekst er mest lik originalteksten?
Noen ekspertuttalelser

Tid og tidspunkt
  Fra skapelsen til Abrams fødsel
  Fra Abram til utgangen av Egypt (exodus)
  Fra exodus til Salomo ble konge
  Fra Salomo ble konge til tempelet ble ødelagt
  Fra tempelet ble ødelagt til Jesus ble født

Er det mulig?

Innledning

Målet for dette heftet er å gi en oversiktlig fremstilling av verdens historie slik den er beskrevet i Bibelen. Her vil vi ta utgangspunkt i de 6 skapelsesdagene i 1Mos.1,1-31 som vi antar er en profeti om 6 tidsperioder slik som uttrykt i 2Pet.3,8: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Ordet 'som' betyr da at noe er et bilde på noe annet, slik som vi til vanlig bruker dette ordet. Det er altså ikke fullstendig likhet. Eks: "Han skinte som ei sol" betyr ikke at han er ei sol, men det er altså visse likhetstrekk. På den ene siden kan altså de 7 første dagene (inklusive hviledagen) lære oss noe om 7 tidsperioder som skulle komme seinere og på den andre siden kan tidsperiodene kaste lys over hva som skjedde de 7 første dagene. Her vil vi da konsentrere oss om tidsperiodene og vi tolker da 'tusen år' som en lenger tidsperioden som ikke nødvendigvis varer eksakt 1000 år. Vi vil derfor lete etter 7 tidsperioder som starter med 7 spesielle hendelser som da er beskrevet i Bibelen. Det viktige er da at hendelsene markerer avgjørende endringer i forholdene på jorden og ikke at tidsperioden mellom disse er nøyaktig 1000 år.

De 7 hendelsene vi har funnet er: Satans opprør, Syndefallet, Flommen, Spredningen fra Babel, Pinsedag, Jesu gjenkomst og Dommen. Disse starter da hver sin tidsperiode som representerer en forandring i levevilkårene på jorda. Merk at de to siste hendelsene er framtid, men siden Bibelen forteller ganske mye om hva som vil skje, vil vi også ta disse med i denne fremstillingen av verdens historie.

For at leseren skal se den sammenhengen de enkelt periode står i, vil vi først gi en oversikt over alle periodene. Denne oversikten er da i praksis skapelsesberetningen i 1Mos.1. Her vil vi da plukke ut noen sentrale ord for å gjøre det lettere å huske oversikten når vi senere fordyper oss i detaljer. Vi vil også innføre noen figurer eller symbol for hver periode, for å gjøre det lettere å huske den sammenhengen som de ulike bibelhistoriene står i. Om vi husker de store linjene i verdenshistorien er det straks lettere å forstå hensikten med de ulike hendelsene vi kan lese om i Bibelen.

Stikkord:
1 skille lys fra mørke
2 skille vann fra vann
3 fast land og trær
4 stort og lite lys
5 fugler og fisker
6 mennesket skal råde
7 hvile og hellig

Tid i Bibelen
Det som skiller en sann historie fra et eventyr er at en sann historie kan tidfestes og relateres til bestemte steder på jorda. Det kan vanligvis ikke eventyrene. Hvis historiene i Bibelen er sanne, må det derfor være mulig å tidfeste de enkelte hendelsene. I et tillegg bak i heftet tar vi for oss ulike argumenter for at det er grunn til å stole på de tidsangivelsene som finnes i Bibelen. Her vil vi kun si at vi antar at Gud skapte verden for omtrent 6000 år siden slik Bibelen forteller.

Naturens historie
En kompliserende faktor i forståelsen av historiene i Bibelen, er at det ikke bare er samfunnsforhold som har endret seg i de 7 tidsperiodene. Naturen har også gjennomgått visse endringer. Siden vår naturvitenskap bare har studert naturen i den 5. tidsperioden, har vi begrenset forståelse for hva naturen var i starten og hva den vil bli i framtida. Bibelen har imidlertid endel sentrale opplysninger som kan hjelpe oss med å forstå naturen i andre perioder. Nå er det ikke så enkelt å forstå naturen og derfor vil vi her kun ta med det mest nødvendige fra den naturvitenskapelige siden i dette heftet. Planen er å lage et annet hefte med vekt på den naturvitenskapelige siden og utgangspunkt i de 6 skapelsesdagene. Her vil jeg bare nevne et av de bibelavsnittens som åpnet øynene mine for at Bibelen kanskje også er relevant i forhold til naturvitenskapelige forhold. For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den friheten som Guds barn skal eie i herligheten (Rom.8,20-21).

I motsetning til det meste som har sin opprinnelse i mennesker, så forteller da både naturen (via termofysikkens andre hovedsetning og Bibelen gjennom disse versene at tilværelsen vår egentlig ikke har noen lys framtid. Dette representer da en slags motpol til livsfilosofien til det moderne mennesket som prøver gi et inntrykk av at det finnes noe å se fram til i denne verden. Vi lever da i en tid hvor det er mye som ikke er som det burde vært, men i stedet for å håpe på at vår verden skal blir bedre, så har jeg nå innsett at det aktuelle forgjengelighetsprinsippet er nettopp det jeg trengte å se for at jeg ikke skulle gi opp håpet om noe bedre. Nå ønsker jeg ikke å spekulere så mye i hvordan en fullkommen natur fungerer, men denne historiske fremstillingen blir ikke mindre rett om jeg her prøver å vise at både naturen og historien synes å være inkludert i en større plans som synes å være nedfelt i Bibelen fra den første til den siste boka. Her vil jeg videre si at jeg en gang bad Gud om hjelp til å forstå verden, og dette er da noe av det jeg opplevde at han viste meg.

7 basuner og 7 segl
Noen vil kanskje lure på hvor jeg har alle opplysningene fra i den følgende omtalen av de 7 tidsperiodene. Her vil jeg da først si at jeg ikke hadde oppdaget denne historien om jeg ikke hadde fått veiledning fra DHÅ. Her vil jeg dessuten kort nevne at jeg tror at de 7 basunene og de 7 seglene i Åpenbaringsboken også omhandler de 7 omtalte tidsperiodene, og disse sammen med omtalen av de 7 første dagene i verdens historie er da "vitnene" som jeg baserer historien på. Bare etter to eller tre vitners utsagn skal en sak stå fast (5Mos.19,15) Dette utsagnet finnes flere steder i Bibelen og handler da om å dømme mennesker som har gjort noe galt. Jeg opplever imidlertid også at det kan brukes når vi skal dømme om hvilke bibeltolkning som er rett.

For å ikke komplisere historien om de 7 tidsperiodene for mye, har jeg derfor her valgt å beskrive de 7 periodene relativt kort uten å ta med alle mulige begrunnelser for at ikke helheten skal drukne i detaljer. Det er altså viktigere å få fram hele bibelhistorien på en enkel måte enn å fremskaffe flest mulig argumenter for de ulike delene av historien. Her vil vi da bare oppfordre den enkelte leser til å lete etter flere bibelavsnitt som handler om det som er beskrevet her. Her kan vi f.eks. nevne de 7 vredesskålene i Åp.16, Salm.104 og Job 38. Merk eller at en basun ofte ble brukt til å markere starten på noe, mens det var i bokruller som eventuelt var forseglet, at man skrev en historie. Jeg antar med andre ord at starttidspunktet for de ulike periodene i hovedsak er omtalt i forbindelse med de 7 basunene (Åp.8,2-11-19), mens tidsperioden er mer beskrevet i forbindelse med de 7 seglene (Åp.6,1-8,1).

De 7 periodene

1.periode: skapelsen - syndefallet

Her antar jeg at Gud hadde skapt himmel og jord før de omtalt tidsperiodene startet. Det var da en hendelse som skjedde relativt kort tid etter skapelsen som startet den første tidsperioden. Etter at Gud var ferdig med skapelsen på den sjette dagen finner vi følgende beskrivelse: Gud så på alt det han hadde gjort, og se det var overmåte godt (1Mos.1,31). Alt var altså godt.

Litt senere kan vi imidlertid lese: Og Herren Gud gav mannen dette påbud: "Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av, for den dagen du spiser av det, skal du dø." (1Mos.2,16-17) Det onde må altså ha kommet til etter at Gud så at alt var godt. Hva hadde så så skjedd? Satan, som også kalles Slangen (Åp.12,9) var en av Guds sønner (Job 1,6). Han har da sannsynligvis lagt opp en ond plan som var mot Guds vilje. Treet som gir kunnskap om godt og ondt, var da en del av denne planen, og derfor advarte Gud Adam mot å spise av dette treet. Noen vil vel kanskje spørre hvorfor ikke Gud bare fjernet Satan og det omtalte treet før menneskene åt av det. Nå forteller Bibelen at Slangen var den listigste som Gud hadde skapt (1Mos.3,1), og det han gjorde var nok planlagt slik at Gud ikke kunne aksjonere uten å bryte løfter eller prinsipp som Gud selv stod bak. Gud er ikke en mann så han lyver, et menneske så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han har lovt? (4Mos.23,19) Her vil vi ikke spekulere mer på hvordan og hvorfor det onde kom inn i verden.

Her vil vi i stedet se litt på hvilke konsekvenser dette fikk. I forbindelse med den første dagen kan vi lese: Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket (1Mos.1,4). Bibelen bruker ofte lys om det gode og mørke om det onde. Når det her understrekes at det ble et skille mellom lys og mørke, så kan vi tolke det slik at Gud tydelig markerte hva som var godt og ondt. Adam fikk f.eks. høre hva han ikke skulle gjøre som vi har nevnt ovenfor.

I forbindelse med den første basun kan vi lese at hagl og ild ble kastet ned på jorden (Åp.8,7). Her tolker vi da dette som at det opprinnelige "klimaanlegget" til jorda ble ødelagt. Før Satans opprør hadde ikke kulde og varme vært noe problem, men nå ble det et problem slik som det fortsatt er på jorda i dag.

Når det videre står at en tredjedel av jorden og trærne brant opp, så tolker vi det slik at en kombinasjon av varme/kulde og tørke fjernet store deler av vegetasjonen på jorda. Også i dag bruker vi ordet 'brann' om det som skjer i tørketider på jorda selv om det ikke er snakk om brann i vanlig forstand (sola brant opp graset, isbrann ol). Finnes det da noe annet som støtter dette synet. Her vil vi nevne ordene 'den svale kveldsvinden' (1Mos.3,8) som riktignok beskriver situasjonen etter menneskenes syndefall. Her vil vi imidlertid understreke at det var før Gud hadde annonsert konsekvensen av menneskenes syndefall og sannsynligvis også før han gjennomførte dem. Derfor antar vi her at det fantes en sval kveldsvind også før menneskenes syndefall. Om det på kvelden er svalt er dette et tegn på at det på dagen er vel varmt og at det om natta kanskje er vel kaldt. Vind i seg selv er også et tegn på at det var varme og kalde områder siden vinden forsterkes når luftmasser med ulik temperatur møtes.

Vi har da en situasjon hvor Adam og Eva allerede før syndefallet levde på ei jord som ikke var "overmåte god". Grunnen var da at Gud, som følge av Satans opprør, hadde gjort visse "negative justeringer" i naturen. Gud hadde imidlertid plantet en hage for menneskene og vi kan regne med at de hadde det godt. Nå er det kanskje noen som spør om hvorfor det var først etter menneskets syndefall at menneskene fikk klær av Gud (1Mos.3,21) om kulde fantes før syndefallet. Dette skyldes sannsynligvis at menneskene var fullkomne før syndefallet, og at de da ikke hadde behov for klær selv om det var kaldt. Det var først etter menneskets syndefall at det skjedde endringer i menneskekroppen.

I forbindelse med det første segl står det om en rytter som red på en hest som hadde en bue og som drog ut for å seire. Generelt er det slik at en rytter på hest er et symbol på en som kommer for å erobrer noe med makt. Her antar vi at denne rytteren er Satan, og som vi skal se seinere, opplevde han flere seirer i møte med menneskene. Han klarte med andre ord å ødelegge mye her på jorda før Jesus ble koblet inn. Her vil vi kort nevne en profeti som vel bekrefter at den første rytteren er en av Jesu motstandere og ikke en av hans medarbeidere:

Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Jeg vil utrydde vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, og stridsbuen skal brytes i stykker. Han skal skape fred for folkene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Eufrat til jordens ender. (Sak.9,9-10)

Da Jesus kom til jorda første gangen kom han ikke med makt, men som en ydmyk tjener, og dette er symbolisert med at han rir på et esel. Poenget her er imidlertid at det allerede fantes hester og vogner (symbol på onde makter) i verden, og et kjennetegn på disse var stridsbuen. Nå vet jeg ikke om det ligger noe symbolsk i ordet 'bue', men siden Satan hadde en bue og Jesus forårsaket at 'stridsbuen' ble ødelagt, så kan vi vel si at 'bue' er et ord som hjelper oss å se sammenhenger.

Oppsummering fra første tidsperiode:
Den første perioden varte fra Satans opprør til menneskenes syndefall og det var da Satan som var den aktive i denne perioden. Guds mottrekk var at han tok bort "klimaanlegget" på jorda, sannsynligvis for å begrense Satans muligheter til å utfolde seg på jorda.

Denne perioden varte fra syndefallet fram til flommen. I Bibelen er denne perioden beskrevet i tre kapitler (1Mos.3-6). Her vil vi imidlertid ta utgangspunkt i det som står om den andre dagen. Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!" Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. (1Mos.1,6-7) Nå opplever jeg at dette er et nøkkelvers når det gjelder å forstå den naturvitenskapelige siden av hvordan Gud skapte universet, men vi vil ikke komme inn på den siden her. Her er spørsmålet vårt hva den andre dagen har å fortelle om den andre tidsperioden. Her vil jeg først understreke at ordet 'vann' kan være bilde på ulike ting i Bibelen. Det som først åpnet øynene mine for den betydningen vi skal bruke her er følgende vers fra Åpenbaringsboka: Han sier videre til meg: "Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. (Åp.17,15)

Siden har jeg sett mange vers i Bibelen som har fått en ny og forståelig mening for meg om jeg tolker vann som et bilde på personer. Her vil jeg bare nevne et par fra salmene: Rekk ut din hånd fra det høye, fri meg og frels meg fra det dype vann, fra de fremmede menn (Salm.144,7) Lov ham, du høye himmel, du vann som er over himmelen! (Salm.148,4) Om vi tolker ordet 'vann' som en mengde personer får vi da at vi mennesker er omgitt av 'vann' (=mennesker) her på jorden. Dessuten finnes det 'vann' (=engler) over himmelen som f.eks. kan love Gud. Når det ovenfor er snakk om 'dype vann' kan det være et bilde på onde mennesker som har kontakt med avgrunnen.

Det ovennevnte verset fra den andre dagen forteller oss da at Gud satte et skille mellom mennesker og engler som følge av syndefallet. Vannet over hvelvingen er da et bilde på Gud og hans engler, mens vannet under hvelvingen er da et bilde på oss mennesker. Årsaken til dette var da at menneskene (Adam og Eva) valgte å ta del i Satans opprør da de åt av den frukten som Gud sa at de ikke skulle ete av. Her vil vi ikke repetere så mye av historien om syndefallet siden det er beskrevet på en oversiktlig måte i 1Mos.3.

Vi vil i stedet se litt på det som står om den andre basun: Den andre engelen blåste i basunen. Noe som lignet et stort brennende fjell ble kastet i havet. Tredjedelen av havet ble til blod, og tredjedelen av alt liv i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt. (Åp.8,8-9) Disse versene kan det være vanskeligere å tolke. Men om vi antar at 'havet' på samme måte som 'vann' er et bilde på menneskene, så blir disse versene en nyttig oppklaring av hva som egentlig skjedde men menneskene etter syndefallet.

Når det kommer ild eller 'noe som liknet et stort brennende fjell', så er det vanligvis et bilde på straff fra Gud. Den Gud som hadde sagt at menneskene skulle dø om de spiste av frukten, måtte nødvendigvis gjøre noe etter at menneskene hadde vært ulydige. Det oppbyggelige i denne situasjonen var at det var bare 1/3 av havet (=menneskene) som ble ødelagt. Vi fikk altså ikke en total utslettelse som også kunne vært en mulighet. I versene ovenfor finnes det tre ord som vi her skal kommentere litt nærmere.

Det første ordet er 'blod' som ble en del av menneskene ved denne anledningen. Her antar vi altså at menneskene før syndefallet ikke hadde blod. Her vil vi ikke gå inn på den naturvitenskapelige siden, men bare nevne at Bibelen forteller at 'Kjøtt og blod' kan ikke arve Guds rike (1Kor.15,50). På den andre siden hadde Jesus 'kjøtt og ben' (Luk.24,39) etter at han hadde stått opp igjen og fått herlighetslegemet. Her antar vi altså at blod er noe som karakteriserer vårt legeme her i denne verden. Grunnen til at det ikke skal finnes i den evige verden kan rett og slett være at det ikke er bra nok. Energiomdanningen som er knyttet til blod er med andre ord en for dårlig prosess. Det fantes en gang noe bedre (før syndefallet) og det vil også finnes noe bedre i den evige verden. Når Gud sa til Eva at hun skulle føde med smerte (1Mos.3,16) og når han sa til Adam at han skulle spise mat med svette i ansiktet (1Mos.3,19), så kan begge delene skyldes at energiomdanningen i det nye legemet var blitt dårligere. Siden Gud trekte tilbake sin herlighet, måtte menneskene basere sine aktiviteter på den energien som kommer fra sola, og det innebar da mer slit og smerte.

Det andre ordet er 'død' (1/3 av livet i havet døde). Nå har jeg hørt av teologer at det å være adskilt fra Gud kan betraktes som å være død, og slik sett kan vi si at Adam og Eva døde som følge av syndefallet. Her står det imidlertid at døden ikke var fullstendig (bare 1/3). I det ligger det vel en antydning om at livet kan "ta seg opp igjen" om livsbetingelsene endrer seg. I denne sammenhengen vet vi at Jesus kom for å gi oss liv eller fellesskap med Gud igjen. Her vil vi ikke gå inn på den teologiske siden, men bare nevne at om noen ikke føler seg 'død' selv om noen sier de er døde når de ikke har tatt imot Jesus, så betyr ikke det nødvendigvis at det er noe galt med følelsene våre. Bibelen forteller at konsekvensen av syndefallet var at menneskene døde delvis (1/3), men om vi ikke tar imot tilbudet om å bli gjenforent med Gud, så vil vi en gang bli totalt døde (= totalt adskilt fra Gud).

Det tredje ordet er 'skip'. Jeg har hatt litt problemer med å finne en tolkning av dette ordet, da det ikke er så mye brukt ellers i Bibelen. Jeg har imidlertid kommet til at det i dette tilfellet kan tolkes som et annet ord for vårt moderne ord kommunikasjon. Menneskenes kommunikasjon med Gud og kanskje også med hverandre, ble skadelidende etter at vi ble adskilt fra Gud. Også her står det 1/3 og det betyr vel at det fortsatt var mulig å kommunisere med Gud, men at det ble større kommunikasjonsproblemer.

Når det gjelder det andre seglet, så kan vi lese følgende: Og det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd. (Åp.6,4) Her vil jeg ikke gå inn på begrunnelsene for at jeg her tror at det er snakk om en av i alt tre åndsmakter eller engler som fulgte Satan i opprøret. Paulus kaller denne åndsmakten for Den Lovløse (2Tess.2,3) og i Åpenbaringsboken kalles den for det første Dyret (Åp.13,12).

Her vil vi imidlertid se litt nærmere på hva denne åndsmakten forårsaket på jorden i den andre tidsperioden. Ovenfor ser vi at rytteren fikk makt til å ta freden bort fra jorden. I dette ligger det vel at Gud tillot at han fikk påvirke menneskene med sin "filosofi". Kanskje ønsket Gud å vise hva som skjer når vi ikke følger Guds bud. Merk at det var en åndsmakt (Den lovløse) som stod bak lovløsheten men at det var menneskene som slaktet hverandre ned. Finner vi da støtte for dette i de tre kapitlene som handler om tida mellom syndefallet og flommen?

Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier. Da sa Gud til Noah: "Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. (1Mos.6,11-13) Dette sitatet viser da at lovløshet preget tiden før flommen. For å få ett inntrykk av hvordan denne lovløsheten artet seg i praksis vil vi trekke fram noen data fra Noahs liv. Her vil vi da først se på farens kommentar da Noah ble født: Han kalte ham Noah og sa: "Han skal gjøre så vi slipper å arbeide og slite med den jorden som Herren har forbannet." (1Mos.5,29). Merk at dette verset er hentet fra Septuaginta siden det er lettere å forstå farens utsagn i denne teksten. Her antar vi altså at faren var "et barn av sin tid", og at han her sier at Noah skulle gjøre det arbeidet som var nødvendig på gården slik at han selv skulle få et mer behagelig liv. Dette bekreftes videre av at Noah var 500 år før han fikk egne barn (1Mos.5,32). Sannsynligvis har altså Noah brukt de første 500 årene av sitt liv til å trelle for faren, uten at han fikk lov til å gifte seg.

Nå forteller Bibelen om to personer fra denne tiden som Gud var fornøyd med. Det var Enok, Noahs oldefar, som 'vandret med Gud'. Da han var 365 år ble han borte fordi Gud tok han til seg (1Mos.5,24). Den andre var Noah som 'fant nåde for Herrens øyne' (1Mos.6,8). Noah ble født da Enok var 185 år og de levde altså endel år samtidig. Derfor kan vi tenke oss at Noah lærte 'å vandre med Gud' av Enok. Her vil vi imidlertid anta at livet for Enok etterhvert ble så hart, at Gud tok han til seg for å spare han for lidelser som fulgte med lovløsheten. Noah ble imidlertid igjen. Vi kan så tenke oss at Noah til slutt slapp hjemmefra og fikk lov til å gifte seg da han var ca 500 år. På kort tid fikk de da 3 sønner. Videre kan vi så tenke oss at Noah og familien begynte å bygge på arken som Gud hadde beskrevet, da sønnene var så gamle at de kunne hjelpe med arbeidet.

Flommen var en straffedom for menneskenes ondskap og i en bibeltekst, nemlig den samaritanske, står det at både Lamek (Noahs far), Metusjalah (Noahs bestefar) og Jared (Noahs tippoldefar) døde da flommen kom. Her antar vi derfor at det er de samaritanske grunntekstene som har bevart de rette aldrene på patriarkene før flommen. Vi vil begrunne denne antakelsen nærmere i den andre delen av dette heftet som handler om tider og årstall. Her vil vi bare gjenta at lovløsheten var stor før flommen, og det er ikke noen grunn til å anta at de personene som er nevnt i ættelistene i Bibelen var noe unntak når vi da ser bort fra Enok og Noah.

I den ovennevnte uttalelsen fra Lamek (far til Noah) ligger det vel en anklage mot Gud fordi han hadde forbannet jorden. Siden Adam ble 930 er det all grunn til å tro at Lamek hadde hørt om hvordan det var på jorda i begynnelsen, enten direkte fra Adam eller fra andre som hadde snakket med Adam. I dag er det vel ikke først og fremst varme og kulde som er et problem for bøndene som dyrker jorden. Ugress, skadedyr og plantesykdommer er kanskje et vel så stort problem. Når i jordas historie oppstod så disse problemene? Gud sa til Adam etter syndefallet: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet." (1Mos.3,17) Videre sa Gud: "Torn og tistel skal den bære" (1Mos.3,18) Her antar vi altså at ugraset kom til etter syndefallet. Tilsvarende vil vi da anta at bakterier og sopp som gir sykdommer samt de fleste skadedyr (f.eks. insekter) ble skapt etter syndefallet. Om Gud skapte torner og tistler etter syndefallet er det vel nærliggende å tro at han også skapte det andre som skaper problemer for oss i forbindelse med at han forbannet jorden.

Generelt har jeg problemer med å forstå hva slags hensikt alle insektene hadde i hagen før syndefallet. I forbindelse med skapelsen står det om 'store sjødyr', 'liv i vannet', 'dyr med vinger', 'fugler', 'fe', 'kryp' og 'ville dyr' i vår norske bibeloversettelse. Det er imidlertid ikke noe selvfølge at insektene er inkludert i disse gruppene. Dette vil vi komme tilbake til i en annen sammenheng hvor vi vil vektlegge naturvitenskapelige forhold. Her vil vi ellers nevne at vi også kan kalle katter og andre pattedyr for skadedyr. Det betyr i tilfelle at dyr som ble skapt i skapelsesuka fikk nye "vaner" etter syndefallet, og følgelig kan også disse være en del av Guds forbannelse i dag.

Før vi avslutter denne historien om den andre tidsperioden vil vi kort nevne et vers som kan skape visse teologiske problem.
Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. (1Mos.6,5-6) For å tydeliggjøre problemet vil vi også nevne et annet vers fra mosebøkene (1930 oversettelsen): Gud er ikke et menneske at han skulle lyve, ei heller et menneskes barn at han skulle angre; skulle han si noget og ikke gjøre det, skulle han tale og ikke sette det i verk? (4Mos.23,19) Å anta at Gud kan føle sorg over det som hadde skjedd på jorda, er ikke noe problem å akseptere, men er det slik at han angret det han hadde gjort? Om Gud allerede i jordens første 7 dager gav oss et forbilde på 7 tidsperioder i verdens historie, så visste han vel hva som kom til å skje, og da er det litt uheldig å si at han angret i den andre perioden.

I septuaginta står det ikke at Gud angret i det ovennevnte verset, og her vil vi derfor anta at ordet 'angre' er en uheldig oversettelse av grunnteksten. Gud utsletter ikke mennesker med et lett hjerte, og i dette tilfellet så har han nok hatt sine problemer i forbindelse med det valget han gjorde. Men vi vil altså ikke si at Gud angret slik som vi vanligvis forstår ordet angre.

Som en oppsummering vil vi nevne at den andre perioden som fulgte menneskenes syndefall var preget av lovløshet. Tiden rett før flommen har da en spesiell forbilledlig rolle i forhold til vår tid. Jesus sa: Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. (Mat.24,37-39)

3. periode flommen - spredningen

Denne perioden varte da fra flommen til spredningen i forbindelse med Babels tårn. Denne tiden er da beskrevet i de fire kapitlene 1Mos.7-11.
Her vil vi først starte med den tredje dagen og først vil vi se litt nærmere på følgende: Gud sa: "Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste landet kommer til syne!" og det ble slik. (1Mos.1,9)
Hvis vi fortsatt antar at vannet under himmelen er et bilde på menneskene, så får vi en situasjon der vannet ikke kan spre seg hvor som helst. 'Det faste landet' setter nå grenser for hvor langt vannet kan nå. Hva kan så dette faste landet være et bilde på. Loven eller de ti bud setter grenser for hva vi mennesker skal gjøre. Da Kain slo Abel i hjel før flommen, er det mye som tyder på at han visste at det var galt det han gjorde. Her antar vi altså at loven eller kunnskapen om hva som var rett og galt var kjent helt siden syndefallet. Men er det egentlig loven som setter grenser for hva vi mennesker kan gjøre? Før flommen var det lovløshet og det har vi også eksempler på fra vår tid der hvor det ikke finnes myndigheter som kan håndheve lov og rett. Her antar vi altså at det faste landet som begrenset vannets utbredelse til ett sted, er et bilde på myndigheter. Paulus skriver f.eks: Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. (Rom.13,1-2)

Hvis flommen innleder en ny perioden hvor myndigheter skulle opprettholde ro og orden, så er det også forståelig hvorfor Gud gikk til det drastiske skrittet å utslette alle mennesker bortsett fra en rettferdig mann og hans familie. Et menneske som har vokst opp med en myndighet over seg har lettere for å akseptere den og innrette seg etter den, enn et menneske som aldri har hatt noe forhold til en myndighet. Hvis da Gud fant at Noah var den rette personen til å bli den første kongen som skulle opprettholde lov og orden, så er det ikke så vanskelig å tenke seg at det ville bli endel problemer om alle naboene til Noah plutselig skulle innrette seg etter det Noah sa. Da hadde det nok blitt opprør, og det er vel ting som tyder på at det var mer "humant" å la naboene til Noah dø i en flom enn at de med makt skulle tvinges under en myndighet de ikke ønsket.

Finnes det da noe i den skrevne historien som bekrefter at myndigheter kom ved flommen? En av myndighetenes hovedoppgaver er å håndheve loven ved å "kreve regnskap" av de som gjør noe galt. I 1Mos.5,6 sier Gud at han vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste. Dette er ikke noe nytt, men i det etterfølgende verset står det hvordan dette skulle skje. Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker. (1Mos.9,6) Det må da bety at Gud innsatte mennesker til å ta hånd om straffen for de som gjør noe galt. Disse menneskene kan vi da kalle myndigheter.

Fra tidligere husker jeg at det var en hendelse fra tiden etter flommen som jeg ikke helt forstod og som jeg syntes kunne vært utelatt i Bibelen. Det er historien om da Noah drakk seg full (1Mos.9,20-27). Nå skjønner jeg at det er mulig for en rettferdig mann å drikke seg full, men jeg skjønte ikke den strenge reaksjonen overfor Kenan, sønn til Kam som oppdaget "uhellet". Det at Kam sa det til sine to brødre er vel heller ikke direkte fordømt. Resultatet ble i hvert fall at disse skjulte farens "skam" og historien fikk vel derfor ikke noen uheldige følger. Når det var Kenan som ble fordømt, så antar jeg her at det er fordi han fikk høre om hendelsen fra sin far og så har gått videre med historien. Noah var den øverste myndighetspersonen da dette hendte, og sladring om hva galt han hadde gjort må da ha blitt oppfattet som et opprør mot Noah som myndighetsperson. I ettertid opplever jeg dette som et advarende eksempler for oss som er underlagt en myndighet. De som er innsatt som myndighetspersoner er mennesker og har sine svakheter som alle andre. Vi skal imidlertid ikke bruke disse svakhetene for å undergrave myndighetene. I stedet skal vi skjule de småfeilene som blir gjort av myndighetspersoner slik som Sem og Jafed gjorde.

I forbindelse med den tredje dagen står det også at plantene ble skapt. Her vil vi kort nevne at trær ble skapt denne dagen. I Bibelen er trær ofte brukt som bilder på myndigheter: Når kongen hersker med rettferd, og stormenn styrer med rett, blir hver av dem som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn. (Jes.32,1-2) Her er ikke tre nevnt direkte, men det er ikke vanskelig å forestille seg at et tre kan ha den funksjonen som er beskrevet her. I følgende profetien er tre nevnt direkte og om vi her erstatter tre med myndighet, så er det vel lettere å forstå hvorfor folk er trygge: De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. (Mika 4,3-4) Når det i det siste eksemplet er nevnt to trær, så kan det ha sammenheng med at det finnes verdslige myndigheter og himmelske myndigheter. Det rike som Jesus brakte til jorden var ikke av denne verden (Joh.19,36). Jesus sa selv at han var det sanne vintreet (Joh.15,1) Det må da bety at vintreet er et bilde på den himmelske myndigheten som Jesus brakte til jorda, mens fikentreet da representerer de verdslige myndighetene som vi også er underlagt. Profetien ovenfor forteller vel da at i den sjette tidsperioden, skal menneskene være trygge fordi de himmelske og de verdslige myndighetene samarbeider.

I forbindelse med den tredje basunen kan vi lese: Da falt en stor stjerne ned fra himmelen, flammende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og vannkildene. Stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannet ble til malurt; og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt forgiftet. (Åp.8,10-11) Dette kan ha en fysisk betydning og i dette tilfellet forteller det vel at det var en asteroide som traff jorden og utløste flommen. Det vannet som da flommet over jorden var da ikke til å drikke for mennesker, sannsynligvis fordi det var salt, og vi kan da forestille oss at mange av Noahs samtidige omkom fordi de ikke hadde noe annet å drikke enn saltvann. Den naturvitenskapelige siden av flommen er ikke tema for dette heftet, og derfor vil vi her konsentrere oss om den "åndelige" forståelsen av sitatet ovenfor.

Vi tolker da 'en stor stjerne' som bilde på en ond åndsmakt som kom til jorden etter flommen. Ordet stjerne er da brukt om de øverste åndsmaktene som Gud skapte før han skapte himmel og jord. Jesus bruker også ordet stjerne om seg selv: "Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne" (Åp.22,16). Stjerne brukes også om Satan. Mange er enige om at følgende vers handler om Satan: Å at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! Det var du som sa med deg selv: "Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone." (Jes.14,12-13) Vi vil da her anta at den omtalte stjernen som falt på vannkildene er en ond åndsmakt, som vi heretter vil kalle Den falske profet. Dette er et navn som Åpenbaringsboka bruker (Åp.19,20).

Uten begrunnelse vil vi videre nevne at vi antar at det er samme åndsmakt som også kalles Antikrist i f.eks. 1Joh.4,3: Men enhver ånd som ikke 'sier det samme som' Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Merk at de fleste bibeloversettelser bruker 'bekjenne' i stedet for 'si det samme som', som vi har brukt her. Her er det ikke meningen å gi en grundig begrunnelse for mitt valg, men jeg vil bare si at det er det greske ordet 'homo-logeo' som ligger bak og i studiebibelen (X s672) kan vi blant annet lese: "Ordets etymologi er klar. Det er en sammensetning av homos, den (det) samme, pluss lego, si, og betyr da: å si det samme, uttrykke sin overensstemmelse med". Da jeg oppdaget det som er nevnt her, fikk jeg en ny forståelse for det som står om Antikrist i brevene til Johannes, og i ettertid mistenker jeg vel Antikrist selv for å stå bak at det står 'bekjenne' i stedet for 'si det samme som' i dette verset.

Her vil vi gå tilbake til den tredje perioden, og i forbindelse med den tredje basun står det da at Den falske profet forårsaket endringer i 'elvene og vannkildene'. Hva betyr dette? Både elver og vannkilder har en livgivende funksjon her på jorda. I versene ovenfor står det at vannet fra disse ble forgiftet slik at mennesker døde. Hvis vi her tenker på åndelig liv og åndelig død, så må det vel bety at det er kommet vranglære inn blant det som skulle gi evig liv.

Her vil jeg kort sitere litt fra samtalen mellom Jesus og den samaritanske kvinne: "Jesus svarte: "Kjente du Guds gave og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." "Herre," sa hun, "du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så levende vann fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som gav oss brønnen og selv drakk av den, og like ens sønnene hans og buskapen?" Jesus svarte: "Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv." (Joh.4,10-14) Gud har altså ordnet det slik at vi har en kilde i oss som kan gi evig liv. Den falske profeten har da ødelagt 1/3 av denne.

Om det var Guds mening at vi skulle ha kontakt med den åndelige virkeligheten gjennom en kilde i oss, så er det interessant å merke seg at faktoren 1/3 går igjen flere steder i Bibelen. Her vil vi nevne et slikt sted: Med halen drog den (draken) med seg tredjedelen av stjernene og kastet dem ned på jorden....Da brøt det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. (Åp.12,4-4) Verset etterpå forteller at draken er et bilde på Satan. Himmelen kan da bety den åndelige virkeligheten eller der Gud har sin trone. Hvis vi da tenker oss at kilden i vårt indre er et "vindu" mot den åndelige virkeligheten, så har vi da en sannsynlighet på 1/3 for å "se" onde åndsmakter og en sannsynlighet på 2/3 for å "se" gode åndsmakter.

Da Jesus drog tilbake til himmelen sa han at han ville sende DHÅ: Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som blir hos dere for alltid: sannhetens Ånd.... Han blir hos dere og skal være i dere. (Joh.14,16-17) Poenget her er at vi ikke skal være for snare til å advare mot indre stemmer og tro at de alltid er fra det onde. Samvittigheten og fornuften er to "verdslige" navn på "indre stemmer" som bidrar med noe positivt og da bør vi vel ikke si at de er fra den onde. Her antar vi altså at alle mennesker (kristne og ikke-kristne) har et "vindu" mot den åndelige virkeligheten, og det er da større sannsynlighet for at vi hører noe rett enn noe feil om vi lytter til den indre stemmen, rett og slett fordi det finnes flere gode enn onde åndsmakter.

Hva skjedde så etter flommen da Den falske profet valgte å forurense vannkildene. I 1Mos.11,4 kan vi lese: "Kom," sa de, "la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over jorden!" Her antar vi at tårnet som skulle nå opp til himmelen er verdens første avgudstempel. Den falske profet klarte med andre ord å lure inn en falsk religion som fikk stor innflytelse i tiden etter flommen. Siden er det kommet til mange andre religioner og felles for dem alle er da at det er Den falske profet som er "arkitekten". Hensikten hans er altså å få mennesker til å tro på andre ting enn Gud og hans ord.

I forbindelse med det tredje segl kan vi lese: Da så jeg en svart hest, og han som satt på den, hadde 'et åk' i hånden. Og jeg hørte liksom en røst inne blant de fire vesener: "En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade." (Åp.6,5-6) Når vi her har valgt 'åk' i stedet for 'vekt' som finnes i de fleste bibeloversettelsene, så er det fordi det greske ordet som ligger til grunn er det samme som i følgende ord av Jesus: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjerte, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett. (Mat.11,29-30) Vi antar med andre ord at åk er et symbol på en religion. Grunnen til at mange bibeloversettelser har valgt vekt i dette verset kan være at det er snakk om å måle mat, men her går det tydelig fram at man bruker liter (hulmål) og ikke vekt (masse) når kornet ble målt.

Hva er så hensikten med det som røsten sa i versene ovenfor? Jeg har vært innom ulike tolkninger og jeg er fortsatt usikker, men her vil jeg prøve en tolkning som jeg fikk i dag mens jeg skrev litt lenger oppe. Røsten kom fra de fire vesenene som jeg antar er fire gode stjernene som har som oppgave på passe på de fire falne stjernene. Det var da disse fire vesenene som kommanderte de fire rytterne fram så Johannes skulle få se dem: Da Lammet brøt det tredje segl, hørte jeg det tredje vesen si: "Kom!" (Åp.6,5) Kan det være at disse vesenene som kjenner historien til Den falske profet, her siterer noe som er typisk for den tiden den falske profet hadde sin storhetstid, nemlig mellom flommen og spredningen? Etter at jeg oppdaget at den samaritanske pentateuken sannsynligvis gav de beste aldrene i ettelistene i 1Mos.5 og 1Mos.11, dukket det opp et spørsmål om hvorfor alderen når man fikk sønnen steg fra omkring 60 til omkring 130 etter flommen (se tillegg). Svaret jeg kom fram til var at det sannsynligvis var vanskelige tider og at barna måtte arbeide lenge for foreldrene for at familiene i det hele tatt skulle overleve. Jeg så altså for meg at flommen hadde gjort dyrkningsforholdene mye vanskeligere etter flommen og dessuten er det vel verre å bygge opp et samfunn som fungerer når man er få enn når man er mange. I et slikt samfunn kan man ikke bare handle det man trenger i en butikk. I stedet må man lage alt man trenger selv, og det tar tid. I utsagnet "En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade." så jeg da også en annen grunn for at mennene var relativt gamle før de fikk sønnen. Om det er slik at det fantes noen som ønsket å bygge en by med et tårn slik det fortelles i 1Mos.11,4, så trengte de mye folk. Hvis de da gav leiearbeiderene 1 eller 3 liter korn om dagen, så er vel det så lite at de måtte arbeide svært lenge før de ble så selvstendige at de selv kunne stifte et hjem med egen familie.

Når det videre står om oljen og vinen, så er nok det også varer som ble produsert av leiearbeidere. Dette var imidlertid luksusvarer, og beskjeden var da at arbeidsfolket ikke skulle gjøre noe galt med disse varene. Disse var beregnet på den "adelen" som bodde i Babel og som organiserte hele byggeprosessen. Her ser vi med andre ord et samfunnssystem hvor religion var en drivkraft og kanskje også et middel for at en liten elite kunne utbytte større menneskemasser. Gud hadde innført myndigheter for å skape ro og orden og Den falske profet klarte å utnytte dette systemet til å vende menneskene bort fra Guds bud og til å tilbe avguder.

Oppsummering
I den tredje perioden satte Gud en stopper for lovløsheten ved å innføre myndigheter, men Den falske profet klarte å snu myndigheten slik at de begynte å bygge byer og avgudstempler som gjorde at menneskene vente seg bort fra Gud.

I forbindelse med den fjerde dagen står det blant annet: Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt. ... De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden." ... Gud skapte det to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse utover jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lys fra mørket. (1Mos.1,14-18) Her antar vi da at den fjerde tidsperioden varte fra spredningen fra Babel som er beskrevet i 1Mos.11 og til DHÅ kom til jorden. Dette er beskrevet i Apostelgjerningene.

Denne perioden dekker altså storparten av Bibelen. Nå er det slik at det store lyset kom i slutten av denne perioden slik det f.eks. står i profetien til Sakarja: For vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre skritt inn på fredens vei. (Luk.1,78-79) Det store lyset er da et bilde på Jesus. Merk at Bibelen ikke bruker ordet 'sola' men 'det store lyset'. Når det gjelder hva som fysisk skjedde den fjerde dagen, så er det ikke noe poeng å skille mellom sola og det store lyset, men når vi her snakker om den "åndelige versjonen" så er det viktig å få fram at Bibelen ikke oppfordrer oss til soltilbedelse.

Om det store lyset er et bilde på Jesus, hva er da det minste lyset et bilde på? Månen får sitt lys fra sola og dette kan vel i seg selv være en antydning om at det lille lyset er Jesu disipler her på jorden i dag. Jesus lærte opp de første disiplene før han drog fra jorda, og siden den gangen har det vært kristne som har fungert som et lys i mørket. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også dere lyse og skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen. (Mat.5,14-16)

Nå sier det seg selv at vi ikke kan gå inn på alle sidene av det som har skjedd fra Babel til pinsedag i dette heftet. Her vil vi imidlertid ta utgangspunkt i det som står i forbindelse med den fjerde basun og det fjerde segl og på den måten trekke fram noen hovedmoment. I forbindelse med den fjerde basun står det: Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble tredjedelen av solen og månen og av stjernene rammet, og en tredjedel av dem ble formørket; dagen mistet en tredjedel av sitt lys og natten likeså. (Åp.8,12) Tidligere har vi antydet at basunen markerer starten av en perioden og dette er da et argument for at solen og månen ikke er et bilde på Jesus og disiplene som var framtid da den fjerde perioden startet. Videre brukes det her ordet 'solen' (ikke 'det store lyset') og dessuten er det vanskelig å tenke at det skal være noen grunn til at Jesus skulle bli formørket. Hva handler så verset ovenfor om? Her vil vi anta at verset overfor er en naturvitenskapelig beskrivelse av hva som skjedde i forbindelse med spredningen etter Babel. Det står ikke så mye i Bibelen om tiden for spredningen, og verset ovenfor ble for meg en bekreftelse på endel naturvitenskapelige forhold som kun var antydet i første Mosebok. Før vi sier noe om den naturkatastrofen som ligger under det ovennevnte versene vil vi først nevne noen andre bibelvers som peker i samme retning.

Det står ikke noe direkte om når spredningen etter Babel skjedde, men følgende vers er en indirekte antydning om når det skjedde: Eber fikk to sønner. Den ene hette Peleg; for i hans dager ble 'jorden delt'. (1Mos.10,25) Både Eber og Peleg finnes begge i ættelisten i første Mosebok og derfor kan vi bestemme når Peleg ble født. Når vi her har valgt andre ord enn våre norske oversettelser, så er det fordi det i 'King James' og andre utenlandske oversettelser står at jorden ble delt (for in his days, was the earth divided) og ikke at 'menneskene ble spredt over jorden' som det står i våre norske oversettelser. Jeg antar med andre ord at King James er mer i pakt med grunntekseten enn våre norske oversettelser. Her vil jeg ellers kort nevne at den første personen som i moderne tid foreslo at kontinentene har delt seg utfra et sammenhengende kontinent var franskmannen Antonio Snider i boka 'La Creation et ses Mysteries devoiles' som kom ut i paris i 1858. Når han i ettertid ikke har fått æren for å være den første som foreslo kontinentaldriftteorien, så kan det ha sammenheng med at han fikk ideen da han leste det ovennevnte verset i Bibelen. En av følgene av at jorden ble delt var da at menneskene ble spredt over jorden, så norske bibeloversettelser sier ikke noe galt, men de skjuler på en måte den mekanismen som Gud brukte.

Årsaken til at Gud grep inn er forklart i det følgende: Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: "Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!" Så spredte Herren dem derfra utover hele jorden, og de holdt opp med å bygge byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. (1Mos.11,5-9) Dette må vel bety at om alle verdens mennesker var samlet under en ugudelig myndighet, så kunne de ha ødelagt Guds frelsesplan for menneskene. Hitler og andre har prøvd å samle verden til ett rike, men fortsatt ingen lyktes. Gud så derfor et behov for å redusere muligheten for at enkeltmennesker med stor makt skulle ødelegge for andre, og det gjorde han da ved å innføre ulike folk eller nasjoner. Disse ville da kunne holde hverandre i sjakk, slik at ingen enkeltmennesker eller filosofier skulle få for stor makt.

Nå kan man regne med at de som hadde makt i Babel ikke var interessert i en oppsplitting i flere nasjoner, og følgelig måtte Herren bruke kraftige midler for å dele menneskene opp i ulike nasjoner. Allerede før flommen sa Gud at menneskenes levetid skulle være 120 år (1Mos.6,3) men aldersoversikten bak i dette heftet viser at denne grensen ikke var nådd før på et mye senere tidspunkt. Reduksjonen av alder skjedde altså over tid. Tilsvarende kan vi da anta at når Herren sa at han ville forvirre språkene, så kan også dette ha skjedd over tid. Herren sa at det skulle skje da han så hva som skjedde i Babel. Her er det imidlertid viktig å legge merke til at den første opplysningen etter dette utsagnet er: 'Så spredt Herren dem derfra utover hele jorden'.

Det er først senere det står at Herren forvirred verdens tungemål. Rekkefølgen er altså først spredning og så språkforvirring. De som antar at det skjedde i motsatt rekkefølge får et problem med at tenke seg hvordan forvirringen av tungemålene skjedde. Var det f.eks. slik at når folkene våknet en dag så forstod de ikke hva naboen sa og derfor drog de til et land langt borte? Her antar vi at forvirringen av tungemål var en gradvis prosess som startet da folkene ble spredt over hele jorden. Også i historiske tid har vi eksempler på at folkegrupper som har vært adskilt en viss tid ikke forstår hverandre når de treffes igjen. Ellers vil vi anta at både språkforskjeller og andre kulturforskjeller er faktorer som gjør at menneskene i ettertid har hatt problemer med å danne et verdensrike som har vært styrt av en mektig verdensregjering. Både språkforskjeller og kulturforskjeller er altså villet av Gud å hindre at Satan og hans medarbeider skal få for stor makt over denne jorda gjennom enkeltmennesker.

Hvilke metode brukte da Gud for å spre folkene utover jorden? Ovenfor har vi nevnt at 'jorden ble delt' og her antar vi at det var nettopp dette som skjedde. Her vil vi kort nevne at 'pélagos' betyr havdyp eller havet på gresk (Xs731) og dette ordet ble brukt om middelhavet. 'Pelag' betyr dele eller deling på hebraisk, og 'peleg' er utviklet av samme grunnordet og betyr både en 'vannkanal' eller 'jordskjelv' (KJ6388). Vi antar da at det ble jordskjelv og at lannmassene ble oppdelt av vannkanaler da Peleg ble født. Dette var da grunnen til at Peleg fikk navnet sitt. Det nåværende middelhavet ligger da i det området hvor vi antar at menneskene levde på denne tiden, og dette havet representerte da ett av flere fysiske skiller mellom ulike folk som oppstod på denne tiden. Fjellkjeder er en annen type fysisk hinder som skiller mellom ulike folkeslag. Her antar vi altså at både fjellkjeder og hav som Middelhavet og Atlanterhavet oppstod i tiden fra Peleg ble født og noen år framover. Dette representerer da en enorm naturkatastrofe som førte til at vulkansk aktivitet og mye støv i atmosfæren. Dette kan da forklare hvorfor sol, måne, stjerne dag og natt mistet 1/3 av sitt lys slik vi kan lese i Åp.8,12. Det var altså et støvlag som la seg mellom lyskildene og jorda og reduserte innstrålingen med 1/3. Merk at alle lyskildene ble redusert like mye. Nå finnes det eksempler fra nyere tid som viser at vulkanutbrudd i f.eks. Indonesia har ført til svært kalde somrer i Europa fordi støv har hindret solinnstråling. Den katastrofen som hendte da Peleg ble født, må derfor ha ført til radikalt forverrede klimaforhold og en tilhørende sultkatastrofe som gjorde at folk la ut på vandring for å finne mat andre steder. De store folkevandringene gjennom historiene har vanligvis vært forårsaket av matmangel, og det er ikke så vanskelig å tenke seg at det var dette som skjedde da Gud spredt folkene utover jorden etter Babel. I tillegg oppstod det da også fjellkjeder og havområder som skilte mellom folkene.

Nå finnes det astronomiske data som tyder på at det har skjedd noe spesielt med jorda på denne tiden. En mulighet er at Jorda ble truffet av en asteroide som forårsaket fjellfoldningene. Her vil vi ikke gå inn på de naturvitenskapelige argumentene for disse, men bare nevne at det er sannsynlig at de frosne mammutene som i senere tid er funnet i Sibir er blitt hurtig nedfrosset da denne katastrofen inntraff. De istidene som vi har hatt på den nordlige halvkulen og kanskje også på den sørlige halvkulen startet da også med denne katastrofen. Siden har så atmosfæren gradvis blitt renere. Etterhvert som mer sol slapp gjennom, har så isen gradvis trukket seg nordover og forsvunnet. Generelt er det mye i geologien som tyder på at vi har hatt minst to store katastrofer i jordens historie. Den første var da flommen hvor storparten av fossilene ble begravet. Den andre er da den som skjedde da Peleg ble født. Denne har da forårsaket de store fjellkjedene på jorda, kontinentaldriften og en istid.

Oppsummering av starten på fjerde tidsperiode
På grunn av at det vokste opp en sterk ugudelig myndighet som satset på avgudsdyrkelse etter flommen, sørget Gud for at menneskene ble spredt utover jorden, og etterhvert utviklet de da ulike språk og kulturer som gjorde det umulig å samle dem til en sterk nasjon igjen. Mekanismen Gud brukte var da en geologisk katastrofe hvor kontinenter fysisk ble spredt og en tilhørende hungersnød som gjorde at mennesker måtte flyttet bort fra Babel for å få mat. Myndighetene i Babel mistet altså makt i takt med at mennesker flyttet.

I forbindelse med det fjerde seglet kan vi lese: Da lammet brøt det fjerde segl, hørte jeg det fjerde vesenet rope: "Kom!" Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest, og ved hjelp av jordens villdyr. (Åp.6,7-8)
Her skildres da den fjerde av 4 onde ryttere som har ødelagt for menneskene på jorden. Denne åndsmakten kalles da Døden. Her er det viktig å være klar over at død er en naturlig del av menneskelivet, og vi bør ikke oppfatte det slik at det er denne åndsmakten som f.eks. henter oss når vi dør. På samme måte som Satan er kalt slangen så kan vi her tenke at denne åndsmakten er kalt Døden fordi dette navnet forteller noe om egenskapene til åndsmakten. Her kan vi tenke oss at det er denne åndsmakten som har "visket" til mennesker at det er ok å diskriminere og drepe mennesker som er annerledes. Dette er da i tilfelle den måten som åndsmakten dreper med sverd. Åndsmaktene kan ikke gripe direkte inn i denne verden fordi Gud en gang sa at det var menneskene som skulle råde på jorden. Her står det imidlertid også at Døden kunne drepe med hungersnød, pest og ved hjelp av jordens villdyr. Det betyr da at vi kan tenke oss at denne åndsmakten står bak sultkatastrofer, sykdomsepidimier og slangebitt, men det er ikke Døden som har skapt sykdomsbakterier og slanger. Døden har imidlertid en viss mulighet til å gjøre at mennesker kommer i kontakt med de ulike dødsårsakene og slik sett ødelegge for menneskene.

Om vi leser Bibelen ser vi at ufred og sult har vært vanlig i perioden mellom Babel og Pinsedag. Her vil vi da anta at åndsmakten som er kalt døden har stått bak mye av det. Nå finnes det imidlertid også endel historier om at Gud og hans engler står bak endel dødsfall. Et eksempel er da David mot Guds vilje holdt folketelling i Israel: Profeten Gad gikk da til David med følgende beskjed: "Vil du at det skal være hungersnød i landet ditt i sju år, eller vil du være på flukt for fiendene dine i tre måneder, eller vil du at det skal komme pest over landet ditt i tre dager? Tenk nøye etter og bestem deg for hva jeg skal svare ham som har sendt meg." David sa til Gad: "Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle." Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen og til den tiden han hadde fastsatt. Det døde sytti tusen mann av folket, fra Dan til Béer-Seba. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, endret Herren sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet blant folket: "Det er nok! Ta nå hånden tilbake!" (2Sam24,13-16) Ifølge Bibelen er ikke fysisk død det verste som kan hende et menneske. Jesus sa f.eks: Vær ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller han som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete. (Mat.10.28) Dette betyr da at vi ikke skal frykte mennesker og eventuelt onde åndsmakter, men at vi skal frykte Gud. Bibelen sier f.eks. ikke at det er noe galt i dødsstraff. Generelt er det vel mulig å tenke seg at det er bedre å stoppe onde mennesker med dødsstraff enn at de skal få fortsette med sine onde gjerninger og skade flere og bringe enda mer skyld over seg selv.

Som nevnt hadde Gud i skapelsesberetningen profetert at det store lyset (Jesus) skulle komme i den fjerde tidsperioden. Det er mulig at Satan og hans medarbeidere var klar over dette, og derfor var de nok i beredskap i hele denne perioden. Det er derfor sannsynlig at det var åndsmakten Døden som stod bak det barnedrapet Herodes satte i gang da Jesus var født: Da de (vismennene) var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: "Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det." ... Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre. (Mat.2,13-16) Gud sørget da for at Jesus var i sikkerhet i Egypt siden det ville vært imot hans plan om Jesus ble drept allerede som barn.

Før vi avslutter historien om den fjerde tidsperioden vil vi kort nevne et vers som vel forteller at den planen Gud og Jesus hadde blitt enig om sannsynligvis var sårbar. Vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidens begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten. Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. (1Kor.2,7-8)

Verdens herskere er vel her Satan og hans medarbeidere. Disse mislyktes da i første forsøket på å drepe Jesus, men de lyktes da i et senere forsøk. Den åndsmakten som kalles Døden klarte altså å ta livet av Jesus til slutt, kanskje fordi Satan selv var "uoppmerksom". I ettertid viste det seg da at det var den største feilen de onde åndsmaktene kunne ha gjort. Det var nettopp dette Gud hadde planlagt, og det var da dette som gjorde at Jesus kunne frikjøpe mennesker som i utgangspunktet hadde syndet liksom også Satan og hans engler hadde syndet. Satan også kalt anklageren, kunne ikke lenger forsvare seg overfor Gud med å si at om han skulle straffes, så måtte også menneskene straffes. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: "Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud og hans Salvede har herredømmet. For vår brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt (Åp.12,10). Jesus hadde sonet for menneskenes synd og Satan og hans medarbeidere var nå alene om å ha synd som de ikke kunne få tilgitt.

Her vil vi til slutt kort nevne noen at de hendelsene som skjedde siste uken Jesus vandret her på jorda. Før denne uken hadde Jesus stort sett vært den ydmyke tjeneren som hjalp alle uten å anklage eller provosere. Så kom inntoget i Jerusalem som vi her antar skjedde palmehelgen før Jesus ble korsfestet på langfredag. Vi kan lese om det som skjedde denne siste uken fra kapittel 21 hos Matteus. Her starter vi med at Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole. Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. (Mat.21,4-5) Folket kjente nok til det aktuelle profetien i Sak.9,9 og derfor kom de ut og hilste han velkommen med hosiannarop. Dette har nok helt sikkert provosert prestene og de skriftlærde som var folkets åndelige ledere, siden de ikke aksepterte at Jesus var Messias. Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. (Mat.21,12) Etter dette står det at overprestene og de skriftlærde ble forarget (Mat.21,15). Neste dag var så Jesus igjen tilbake på tempelplassen og fortalte blant annet liknelsen om forpakterne og arvingen. Forpakterne som var et bilde på prestene og de skriftlærde, men disse var så onde at de til og med slo i hjel arvingen (Jesus) da han ble sendt av husbonden (Gud). Da overprestene og fariseerne hørte disse liknelsene, skjønte de at det var dem han siktet til. De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være profet. (Mat.21,45-46) Senere kan vi lese om Jesu sine verop hvor han blant annet sier at de skriftlærde og fariseerne er som hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. (Mat.23,27) Resultatet ble da at Judas en av Jesus disipler ordnet det slik at overprestens menn fikk tatt Jesus natt til langfredag.

Her vil vi da understreke at det var Guds plan at overpresten, som forvaltet offerordningen ifølge den gamle pakt skulle drepe eller ofre Jesus. Uten å si eller gjøre noe galt hadde Jesus da sørget for å provosere prestene så mye at de var innstilt på å rydde ham av veien. Dette kunne de imidlertid ikke gjøre uten godkjenning av de verdslige myndighetene som da var landshøvdingen Pilatus. Jesus ble ført fram for Pilatus og han fant ikke noen grunn til å dømme Jesus til døden. Han fikk til og men en advarsel fra sin kone: Mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham: "Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld." Gud ønsket nok ikke at Pilatus, som en verdslig myndighetsperson skulle utføre offeret, og det at Pilatus ble redd for folket og vasket hendene sine, selv om han helst ønsket å frikjenne Jesus, er da et tegn på at det som skjedde var planlagt av Gud. Som Gud hadde planlagt var det da øverstepresten som bestemte at Jesus skulle henrettes og den offisielle grunnen var at han svarte Ja på spørsmålet om han var Messias, Guds Sønn (Mat.26,63-66). Mens dette foregikk så kan vi lure på hvor Satan og de onde maktene var. Hadde de lest i profetiene burde de vel etterhvert skjønt at det som skjedde var forutsagt i mange profetier i det gamle testamentet. Her vil vi bare gjenta hva Paulus sier om dette: Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. (1Kor.2,7-8) Kanskje Gud hadde gjort det slik at Døden ikke skjønte at han grov sin egen grav når han medvirket til å ta livet av Jesus.

Oppsummering av siste delen av fjerde tidsperiode
Det viktigste var da at det store lyset kom til jorda og ble et offer for menneskenes synd. Her antar vi da videre at åndsmakten Døden ble litt for ivrig i sin tjeneste for Satan. Ved å medvirke til Jesu død, ødela han Satans viktigste argument overfor Gud, nemlig at menneskene også hadde syndet. Jesu død var egentlig det som skulle til for at Gud kunne ødelegge Satan og hans tjenere uten å ødelegge alle mennesker samtidig.

Mønster i periodene

Før vi fortsetter å beskriver tidsperiodene, er det nyttig å merke seg et generelt trekk med de sju tidsperiodene. De fire første periodene var forårsaket av onde åndsmakter og det var på en måte disse som var på offensiven som lyktes med sin taktikk intil midten av den fjerde perioden. Nå finnes det imidlertid bare 4 onde ryttere og disse er da avvæpnet i og med at Jesus kom ridende på et esel og lot seg ofre i Jerusalem for 2000 år siden. Fra og med den femte tidsperioden er det de gode åndsmaktene med Jesus i spissen som er på offensiven. Om disse åndsmaktene gradvis ødela forholdene på jorda, så er det vel ikke så unaturlig å tenke at Gud også vil gjenopprette sin fullkomne jord på en gradvis måte. Overgangen til den femte, sjette og sjuende perioden representerer da tre steg hvor Den Hellige Ånd allerede er kommet til jorden. I neste runde kan vi forvente at Jesus selv vil komme tilbake og i siste omgang, når alt det onde er borte, vil da Gud selv bo blant oss. Det er med andre ord et mønster hvor det etter en nedgang kommer en oppgang. Men samtidig er det en forberedelse til oppgangen allerede i nedgangen og denne vil vi kommentere kort her.

Det var på en kreasjonistkonferanse i Sverige for endel år siden at jeg først hørte om et mønster i de 6 skapelsesdagene. Siden den gang har det vært virkelig inspirerende å oppdage nye sider i dette mønsteret. Her vil vi gi en kort beskrive dette mønsteret.

1 Dag/natt 4 Sol/måne
2 Hvelving/vann 5 Fugler/fisker
3 Land/planter 6 Landdyr/mennesker

Ovenfor har vi vist de 6 skapelsesdagene i et 3+3 mønster. Tanken er da at de tre første dagene legger grunnlaget for de tre siste. Sola lyser om dagen og månen om natta. Fuglene flyr i hvelvingen (luften) og fiskene svømmer i vannet. Dyr og mennesker lever på landjorda og eter mat fra planter. Jeg har etterhvert lagt meg til å spørre etter hva meningen er med slike mønster, og en mulig mening er å si at de tre første periodene er en forløper for de tre siste periodene eller at det er en sammenheng mellom 1. og 4. periode, 2. og 5. periode og 3. og 6. periode. Hva er så denne sammenhengen?

I den første perioden var synden og mørket en realitet som følge av Satans fall og i den fjerde perioden kom Jesus som verdens lys. I den andre perioden flyttet synden inn i menneskene, og i vår femte periode flytter rettferdigheten inn i de menneskene som tar imot Jesus. I den tredje perioden ble ondskapen en del av samfunnstrukturen, og i den sjette perioden regner vi med at Jesus skal komme igjen og skape fred og rettferdighet på jorden. Det er vel også mulig å finne andre paralleller. Nå er det imidlertid vanskelig å beskrive den historiske perioden vi er en del av og enda verre er det å beskrive en historisk perioden som Bibelen forteller vil komme. For om mulig å velge ut det som er viktigst i den 5 og sjette perioden vil vi derfor vektlegge det som går ut på å gjenopprette det som tidligere er ødelagt av Satan og hans medarbeidere. Dette er da bakgrunnen for dette lille tillegget før vi behandler de periodene som ennå ikke er historie.

5. periode Kristus - stor trengsel

Vi lever altså i den femte tidsperioden som da startet med pinsedag som er beskrevet i Apostelgjerningene. Brevene og Åpenbaringsboken er da blitt til i vår femte tidsperiode. Fra den femte dagen henter vi da følgende: Gud sa: "I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen."... Han velsignet dem og sa: "Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden!" (1Mos.1,20-22) Det livet som myldret i havet antar vi da var fisk og eventuelt andre sjødyr. Her vil vi først se litt nærmere på ordet fisk. Her vil vi først nevne en liknelse som Jesus fortalte: Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag. Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige. Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. (Mat.13,47-50)

Jesus sa også: "Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!" (Mat.4,19) Poenget her er at fisk kan være et bilde på mennesker som blir vunnet for Guds rike. Fiskene ble da skapt den femte dagen som en profeti om at det var i den femte tidsperioden det skulle være menneskefiskere. Merk spesielt bydeformen: "Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet" Det er vel egentlig litt rart at det bare er fiskene, og ikke også fuglene som får en slik kommando. Her vil vi da tolke dette dit hen at kommandoen ovenfor til fiskene er den første misjonsbefalingen som finnes i Bibelen. Gud hadde altså planlagt at den femte perioden skulle brukes til å 'fiske' mennesker. Merk at englene først kommer ved 'verdens ende' som er slutten av denne tidsperioden og da skal de skille de rettferdige fra de urettferdige. Dette poenget er også understreket i liknelsen om ugresset i hveten (Mat.13,24-30) Her står det at ugresset og hveten skulle få vokse sammen til høsten. Først da skulle høstfolkene som er et blide på englene, skille hveten fra ugresset.

Når det gjelder fuglene har også disse en forbilledlig betydning. Da Jesus ble døpt står det at Guds ånd kom ned over ham som en Due. (Mat.3,16). Ikke engang i tankene skal du forbanne kongen. Selv ikke på ditt soverom må du forbanne den som er rik. For himmelens fugler bærer lyden av sted, vingede skapninger kan røpe dine ord. (Fork.19,28) Slike vers viser at fugler kan være et bilde på gode åndsmakter. Men også onde åndsmakter kan betegnes som fugler: Han ropte med veldig røst: "Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler. (Åp.18,2) Siden det på den femte dagen står at fuglene skulle formere seg på jorden, så kan det være et bilde på at det på jorden skulle bli mange åndsmakter som da vil påvirke forholdene på jorden i positiv og negativ retning.

Om vi går til den femte basunen ser vi noe tilsvarende. Her kan vi blant annet lese: Den femte engelen blåste i sin basun. Da så jeg en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til brønnen som fører ned i avgrunnen. Og da den åpnet brønnen, steg det opp røk som av en stor ovn, så solen og luften ble formørket. Ut av røken kom det gresshopper som spredte seg over hele jorden. (Åp.9,1-3) Gresshopper har også vinger og her er det nærliggende å tolke disse som onde åndsmakter som fikk makt til å pine mennesker som ikke hadde Guds segl. Den stjernen som tidligere var falt fra himmelen antar vi her er Satan, og vi kan da tenke seg at onde åndsmakter som tidligere var blitt hindret fra å utfolde seg, fikk herje relativt fritt i den femte tidsperioden. Det står f.eks. at mennesker skal søke døden, men ikke finne den (Åp.9,6). Her vil vi ikke kommentere dette noe mer enn kort å si at det kan være en beskrivelse av vår tid. Jesus har sendt DHÅ for å hjelpe oss, men det er også tydelig at det finnes andre åndsmakter i verden som gjør det vanskelig for mennesker. Det kan f.eks. være åndsmakten som står bak når relativt mange i dag bruker nervemedisin.

I forbindelse med det femte segl står det: Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde. De ropte med høy røst: "Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?" Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv. (Åp.6,9-11) Vi vet fra kirkehistorien at det har vært mange martyrer som har dødd fordi de trodde på Jesus, og derfor er det ikke så vanskelig å tenke seg at også dette seglet handler om vår tid.

Nå er det kanskje ikke alle som forventer at det skal komme enda en "arbeidsperiode" før den nye himmel og den nye jord er en realitet. Her vil jeg ikke gå inn på alle argumentene som overbeviste meg om at det vil komme en fredsperiode på denne jorden før den endelige dommen. Nå finnes det endel profetier som stemmer dårlig om vi antar at dommen kommer direkte etter vår tidsperiode. Et eksempel er: Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogsklær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. (Mika 4,3) Jeg hadde med andre ord problemer med å tenke meg at det ble sverd og spyd med inn i den nye jorden som Gud skal opprette engang. Den mest sannsynlige konklusjonen etter min mening er derfor at det blir et fredsrike på denne jorda før den nye jorda er en realitet. Hoved argumentet mitt for en ekstra "arbeidsperiode" før "den evige hvile" er imidlertid at det finnes en sjette dag som vel også er en profeti om en tidsperiode.

I forbindelse med den sjette dagen står det blant annet: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte ham dem. Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!" (1Mos.1,27-28) Nå kan vel mennesket i entall bety flere mennesker, men det er også mulig å tenke seg at det mennesket som var skapt i Guds bilde er et bilde på menneskesønnen eller Jesus. Hvis vi i tillegg plukker ut ordet 'råde' som et sentralt ord, så kan vi lese det som er skrevet ovenfor som en profeti om at Jesus skal råde på jorden i den sjette tidsperioden. Dessuten er beskjeden om å være fruktbar gjentatt fra dagen før, og det tolker vi da som en profeti om at det også i den sjette tidsperioden skal foregå evangelisering og misjon.

Den sjette tidsperioden er framtid og følgelig har vi ikke en historie som vi kan henvise til. Derfor vil vi heller ikke skrive så mye om denne perioden i dette heftet som først og fremst er et forsøk på å vise at Gud er historiens herre. Han hadde planlagt historien slik den senere ble. Målet er da å skape tiltro til den historien vi finner i Bibelen.

Nå står det relativt mye i forbindelse med den sjette basun og her vil vi bare konsentrere oss litt om de første versene. Den sjette engelen blåste i sin basun. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret for Guds åsyn. Røsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: "Løs de fire engler som står bundet ved Eufrat, den store elven." Og de fire englene ble løst, de som stod klar og ventet på denne time, denne dag, denne måned, dette år, for å drepe tredjeparten av menneskene. (Åp.9,13-15) Uten å begrunne det med henvisning til Bibelen, vil vi her først anta at tiden før dette skjer vil være preget av at den lovløse vil få stor makt for annen gang (Første gangen var før flommen). Jesus sier blant annet: Og fordi lovløsheten skal ta overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst. (Mat.24,12-13) Det er da i denne lovløse situasjonen Jesus griper inn og sender fire av sine mektige engler med sin englehær for å dra utover jorden og straffe de ugudelige. Når disse englene var bundet ved Eufrat, så kan det være at Eufrat er et bilde på grensen mellom himmel og jord. Videre kan det tenkel at de var "bundet" til oppgaven å redusere skadevirkningen på jorden av de fire rytterne som er nevnt tidligere. Dette er kanskje litt spekulativt, men jeg har ellers problemer med å skjønne hvorfor fire gode engler skulle være bundet.

Nå finnes det noen mennesker som forventer en "bortrykkelse" når Jesus kommer igjen. I denne bortrykkelsen skal da de kristne skal fjernes fra denne jorda. Jeg har problemer med å finne støtte for dette synet i Bibelen. Her vil jeg kun trekke fram en lignelse fra Jesus som jeg mener tydelig sier at det er de onde (de som fører til fall og de som gjør urett) som skal fjernes fra jorda når Jesus sender sine engler. De kristne (de rettferdige) skal da fortsette å leve på jorda for blant annet å være med å evangelisere (lyse) for de mange som fortsatt ikke har fått høre evangeliet. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: "Forklar oss liknelsen om ugresset i åkeren!" Han svarte: "Den som sår det gode kornet, er menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolket er englene. Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! (Mat.13,36-43) Her antar jeg altså at 'hans rike' og 'sin Fars rike' er samme stedet, nemlig på jorda. Herrens dag er vel et annet navn på den dagen da engler skal dra ut å fjerne drepe alle mennesker som står imot Guds rike. Ellers vil vi her kort nevne at det kan være at Jesus selv kommer ned på jorden og bor her i det såkalte tusenårsriket eller i den sjette tidsperioden, men det er vel ikke direkte forutsagt i Bibelen. Det er vel også mulig at han kan opprettholde fred og rettferdighet på jorden fra sin trone i himmelen. Ellers vil vi nevne at Den lovløse (Dyret) og Den falske profet ble kastet i ildsjøen før tusenårsriket (Åp.19,20). Det betyr vel at lovløshet og falske religioner da er borte for godt. Det står derimot at Satan ble bundet i 1000 år og at han slapp løs en liten stund på slutten av denne perioden. Men så ble også han og Døden også kastet i ildsjøen (Åp.20,10 og Åp.20,14).

I forbindelse med den sjuende dagen står det at Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte (1Mos.2,3) Dette er da et forbilde om den tilværelsen som Gud egentlig hadde tiltenkt oss mennesker hvor all ondskap er fjernet for godt. Arbeidet med å få med seg mennesker til Guds rike er da ferdig.
I forbindelse med den sjuende basun står det at Guds tempel i himmelen ble åpnet (Åp.11,19). Det kan vel bety at nå var kontakten med Gud gjenopprettet etter at all synd var fjernet. I forbindelse med det sjuende segl står det da bare at det ble stille i himmelen omkring en halv time (Åp.8,1). Når det er snakk om en halv time kan dette tidsrommet ha sammenheng med at Johannes ikke "orket" å vente lenger. Poenget her er da at himmelen ble fjernet eller i hvert fall fraflyttet fordi Gud selv flyttet ned på den nye jorden han hadde ordnet for seg og alle menneskene.

Nå står det litt om dommen som vi antar innledet den sjuende perioden i Åp.20,11-15. Hensikten med denne er da å fjerne det onde for godt. Videre handler de to siste kapitlene i Åpenbaringsboken om den nye jorden som kommer etter dommen. Her vil vi bare trekke fram følgende: Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene." ... Han som sitter på tronen, sa da til meg: se, jeg gjør alle ting nye." (Åp.21,1-5)
Her vil vi nevne ordet 'ned' som vel viser at det er på jorden og ikke i himmelen evigheten skal tilbringes. Videre står det om en ny jord og at alle ting skulle bli nye. Det tolker jeg da slik at forgjengeligheten som fulgte av Satans opprør og menneskenes syndefall nå er borte. Det dreier seg altså om en fornyet jord og mennesker i udødelige herlighetslegemer. Som en sluttkommentar vil jeg da si at så langt jeg forstår så er det de som tror på Jesus som får bli på jorda og ikke omvendt. Det er altså ikke slik at de som tar imot Jesus skal sitte på en sky og spille harpe i den evigheten som kommer. Det betyr da at de som setter pris på livet her på jorda som finnes i dag, bør være rask med å ta imot Jesus, for vi har ikke noen løfter som sier at det vil gå lang tid før de onde skal fjernes.